OF300 - "the toughest 300km mountain bike race in Europe if not the world" 2015

By Michael Bottom, England

Sitting in the airport counting mosquito bites to pass the time (already over 100 just on my arms.. which had long sleeves all the way!) it gives me a time to sum up the race;

As some of you will have seen on strava, unfortunately no we didn't finish the race. We successfully completed 265km of the route in 42 hours but at 12:00 on Saturday, while climbing one of the the last plateaus up came a Norweigen man from race control on a quad bike to basically to say "time is up"... seems harsh with only 35km to go, 10 of which is all downhill to the finish but it is a race and all races have cut offs.. and at the pace we were going, we were looking at another 4 hours.. so it is what it is.

Its worth mentioning that the organisers are very proud of the fact that the race is incredibly difficult and because there was a high percentage of finishers last year, this was the hardest course they had ever set! typical! We simply didnt start quick enough, too busy enjoying the adventure and then we just got slower and slower with fatigue and all the aches and pains that come with 2 days of continuous cycling.

With my competitive mind, it does feel like a disappointment in terms the of the race, that we failed to reach our goal. They hold this race very highly in their thoughts and are very strict about who earns the rare finishers jersey, our chance was there to have one, I have no doubt we would have finished, (even with Paul's tantrums 😜 forgive me...there was a period of time he was in too much pain to even get on the bike for a few hours, body broken he soldiered on like a true warrior) but we simply ran out of time.

In terms of an adventure however, this is up there with one of the best I've done... we got to see Norway in a unique way, I have never seen wilderness like it. We cycled for 2 days and only saw people at the checkpoints, and we cycled for up to 8 hours between checkpoints, amazing. At points it was so remote that looking for hundreds of miles in every direction was nothing but mountainous plateau and forest, no sign of manmade things whatsoever and 24hour sunlight to enjoy it all!... its probably a good time to mention the fantastic race support.. being out in such a place would be incredibly dangerous if something went wrong, but knowing that we were being tracked and there were locals with all terrain vehicles willing to drive out there to support us, gave us that relatively "safe" feeling to enjoy the place. Even when our GPS died 30km from the next checkpoint we were able to speak to control and arrange for some batteries to be brought to us in the wilderness, thats why this race is so highly recommended.

I cant do justice to what it felt like mentally and emotionally to keep progressing through this one, certainly tougher than the ultras I've done at home, one way of putting it is that after talking with lots of other competitors, im not the only one who saw animals and people that just turned out to be rocks, even from a few feet away. maybe its the 24hr sun, but you can definately relate to stories of trolls and things!

A great memory I already have is sat on a very comfy couch in Jotka checkpoint (250km) after a 9 hour section through our second "night" over a infamously endless wilderness section we reached a beautiful little farm house only accessible by boat across the lake or all terrain vehicle, cut off completely in the winter, I sat eating amazing soup with 250km in my body, struggling to keep my eyes open...chatting to the home owners, friendly as ever, even after 3 days of supporting riders...its those times that confirm why we do this kind of thing.

It has helped me to realise that you can't win them all in this game.... no matter how hard you try, some things are just out of your control.. all you can do just is remember how much fun you had while doing it.

My hat comes off to the 700km riders... You know a race is insane when they measure the finish times in days rather than hours... saying that, part of me does wonder what it would be like. Uttrykksikonet wink

Simon Vandestaadt Of700 Pre-Race Artikkel 2015

2015 er mitt eventyrsår. Jeg er 50 år og har besluttet meg for til å reise og sykle. Heldigvis er kona med på ideen og ungene er voksne og selvstendige. Vi har stort sett bodd i Australia, men i år har vi muligheten til å bo en stund i Tromsø.

Jeg elsker å utforske – jo villere, jo bedre. Muligheten til å gå seg bort for så å finne veien igjen. Muligheten til å teste seg selv både fysisk og mentalt, suksess ikke garantert. Jeg får inspirasjon av menneskene jeg møter på turen; nysgjerrige tilskuere, entusiastiske medhjelpere, andre reisende og deltakere.

Derfor ble jeg glad da jeg oppdaget at et av verdens tøffeste MTB ritt, Offroad Finnmark 700 var holdt like ved døra (vel, nesten) den 28 juli!

Offroad Finnmark 700 (of700) har start og mål i Alta (kun 400km nord for Tromsø), og består av 700 km MTB ritt på kjerreveier og stier over et fantastisk arktisk landskap. Noen steder må syklistene navigere etter GPS og bære syklene over myrer, bekker og elver. Da det er sommer, er det generelt varmt og lyst 24 timer i døgnet, men været kan også endre seg dramatisk, med langvarig regn og temperaturer under 5C.

Siden of700 er en lagkonkurranse, måtte jeg finne en annen ekstrem racer som også ville sette pris på utfordringen. En som hadde den fysiske kondisjonen og nok selvironi til å le av oppturer og nedturer som hører med tre dager med non-stop sykling. Ved en tilfeldighet har en gammel sykkelkompis vært basert i Belgia de siste årene. Tom, en dyktig ekstrem racer, har også plassert i sin aldersgruppe i lokale triatlon, og hadde lyst til å se litt av Skandinavia også.

Tom har ikke toppet min rekord for de fleste geler spist i et enkelt ritt (18), men en gang matchet jeg han på MTB etappen i 2011 Lorne Adventure rittet. Det var min eneste etappe (del av et stafettlag) mens Tom hadde fullført både, svømming, padling og løping før syklinga startet. Altså er vi ganske likt matcha …

Vi er begge "old-school" og elsker å være ute – sykle landeveissykkel, terrengsykkel, løpe eller padle, uansett vær. Tom har en lavmælt tilnærming til sin trening og arrangementer. Ingen fancy datamaskiner eller power meter, bare rak i ryggen og stå på. Jeg er relativt ny til ekstremsport, men ble inspirert av villmarka mens jeg bodde i Papua Ny-Guinea og utforsket mange isolerte områder til fots og med terrengsykkel.

Etter flere e-poster fram og tilbake, ble jeg glad da Tom sa ‘Ja’ til å bli med meg på of700. Så gjenstod bare oppgaven med tusenvis av trenings økter og enda mer pressende å finne et navn til laget. Vi ble enige om "Euro-roos" ... forhåpentligvis sykler vi bedre enn kreativiteten tilsier. Euro-roos er det første og eneste australske laget som forsøker seg på dette maraton rittet.
 Sammen håper vi at vi har det som trengs for å fullføre of700, som et lag, som venner, med et smil, med tilfredsstillelsen av å overvinne noe ekstraordinært og med mange nye vennskap. Vi ser frem til å møte resten av Offroad Finnmark deltakerne og ta del i eventyret.

Fra deltakelse i andre ritt rundt om i verden:

Offroadfinnmark 300km 2011 - av Daniel Strand

Min historie om målsetting, forberedelser og gjennomføring av of300 2011

Det er vinter (mars måned) og skisesong avslutning i Tromsø med norgesmesterskap i 50 km friteknikk. Jeg treffer Kjetil Johansen, tidligere vinner av OF 300km og rekordholder på Trondheim - Oslo landevei, i smøreteltet etter målgang. Vi prater om sesongen som har vært og om den som kommer. Offroadfinnmark blir snart et tema. Hvorfor ikke gjøre et forsøk på 300 km. Rittet gjennomføres som en lagkonkurranse hvor hvert lag må bestå av 2 eller 3 ryttere (www.offroadfinnmark.no ). Kjetil vant dette rittet på lag med Daniel B Leirbakken i 2010. Vi blir snart enige om at vi vil gjøre et forsøk. Målsettingen er å gjennomføre rittet på kortest mulig tid og helst raskere enn noen har gjort det før.

Kjetil og Daniel Leirbakken vinner of300 2010

Hva må til for å klare dette?
Rittet foregår på Finnmarksvidda, i det som omtales som indrefileten av offroadsykling i landsdelen. 300 km er i seg selv en meget overkommelig distanse, men når snittfarten er mellom 10 - 15 km/t blir den totale konkurransetiden nesten ett døgn.
Hvordan forbereder man seg til en slik type konkurranse?

1. Kjørestyrke i forhold til å kunne holde høyest mulig snittfart over lang tid er i høyeste grad viktig.
2. Ernæring, hvordan holde næringsbalansen under så mange timer aktivitet?
3. Utstyr. I dette rittet er det fulldempet sykkel som gjelder.
4. Skaffe seg erfaring med løypa og hvilke forhold som møter en underveis.

Forberedelser: Trening, ernæring, sponsor og handler
April og til dels mai måned gikk med til variert trening på ski, løp og etter hvert mere spesifikk sykkeltrening i terrenget hvor løypa ligger. Både jeg og Kjetil er bosatt i Finnmark; Jeg i Alta og Kjetil i Vadsø. Vår første treningssamling i Alta fant sted 8.-9. juni deretter 18.-19. juni og 11.-12. juli. På disse treningsøktene syklet vi lange turer i terrenget hvor løypa til OF går. Faktisk gjennomførte vi hele OF 300 to ganger før rittstart 23. juli. Syklene vi valgte var Trek Gary fisher superfly 100 elite. Dette er en tanks av en offroadsykkel, 29 tommers hjul, den sluker terrenget rett og slett. I tillegg var den lokale Sport1 butikken i Alta svært behjelpelige med å levere utstyr langt utover butikkens ordinære åpningstid.
Når det gjelder ernæring falt vi på å bruke måltidserstattere fra Herbalife i kombinasjon med brødskiver og feit laks fra Altafjorden. "Rocket fuel" er en blanding av Herbalifes måltidserstatter, sportsdrikk og urtete. Dette er virkelig flybensin for kroppen når den holder på å slokne. I treningsperioden før rittet var vi meget fokuserte på dette med ernæring. Høy grad av fettforbrenning er nøkkelordet når konkurransetiden er så lang. Her har nok mange ryttere mye å lære. Det hadde i hvert fall jeg.
DnB NOR ble etter hvert hovedsponsoren vår. De bidro med en solid sum penger + at de dekket utgiftene for påmelding til rittet. Dette gjorde også sitt til at vi kunne gjøre såpass grundige forberedelser. I tillegg til dette "ansatte" vi en handler til å serve oss underveis i rittet. Dette for å optimalisere sjekkpunktstoppene og unngå unødvendig bruk av tid. Ole Sigleif Johansen, kjent fra hundekjørermiljøet var vår utvalgte mann. Han kjenner terrenget og konkurranseformen godt.

Den siste innspurten
Siste gjennomføring i traseen til rittet fant sted 11.-12. Juli. Vi syklet hele runden fra Alta, via Gargia, Suolovuobmi, Maze, Suossjavri, Nedre Mollisjok, Jotka, Sorrisniva og tilbake til Alta. Med en overnatting underveis hadde vi en sykkeltid på i overkant av 20 timer. Alt fungerte perfekt. Utstyr, kropp og ernæring var på plass. Og dette er en rimelig god følelse kun 11 dager før rittstart. Vinnertiden fra året før var på 22 timer og 39min. Altså hadde vi den klart innen rekkevidde.
Tilbake i Alta etter gjennomført runde ble vi enige om planen frem mot rittstart. Kjetil hadde en klar plan på at han skulle sykle NM i rundbane i Horten helgen før offroadfinnmark. Jeg selv følte kun for å hvile noen dager med familien på hytta.

Knust kneskål endrer planene
Lørdag 16. Juli. Jeg slår på tråden til Kjetil for å høre resultat fra dagens NM ritt. Jeg er spent på å høre hvordan formen var etter 300 km-turen vår to dager i forveien. Kjetil tar telefonen og jeg hører straks at ikke alt er supert. "Eg har dårlige nyheter Daniel, eg har knust kneskålen, vet ikke hva eg skal si, beklager Daniel"! Det var en meget kort samtale. Det er bare ikke sant! Men joda, det var det. Maks uflaks for oss, men ikke minst for Kjetil. Etter samtalen fyker det en del tanker gjennom hodet. Når man har hatt et ensidig fokus mot en konkurranse i nesten 4 måneder blir ting litt rart når plutselig alt blir snudd på hodet. Det som i lang tid har vært innøvd til nærmest å skulle foregå på autopilot skulle ikke lenger bli noe realitet. Jeg bestemmer meg for at jeg uansett vil gjennomføre rittet alene. Jeg vil bevise, aller mest for meg selv, at forberedelsene vi har gjort er gode nok til å kjempe i toppen på dette rittet og aller helst vinne.

Ny makker kommer fort på plass - Håvard er med på laget
Etter å ha vært i kontakt med rittledelsen blir vi enige om at offroadfinnmark skaffer meg en ny makker. Å sykle alene er et ok alternativ, men da utenfor ordinær konkurranse.
Jørund Greibrokk gjør unna noen telefoner og med det er ny sykkelmakker på plass: Håvard Hansen, mest kjent fra lange løp på ski, som er en overkroppsidrett. Altså litt motsetning til det vi skal i kast med på offroadfinnmark. Men tanken er spennende, og jeg omstiller hodet raskt på at vi blir et godt team. Er man habil på lange løp i langrenn, så er kapasiteten på plass.
Håvard ankommer Alta torsdag før rittstart. Han får et lynkurs i hva som er min plan. Sykkel, klær og mat står klart og venter på å bli tatt i bruk. Håvard er litt skeptisk på å sykle på helt ny sykkel, men jeg får overtalt han etter en liten runde i deler av traseen torsdag kveld.
Fredag 22. Juli. En dag som kanskje ikke først og fremst vil bli husket som dagen før starten på offroadfinnmark 2011. Etter ryttermøtet på formiddagen slår nyhetene fra Oslo ned over oss. Sykling blir plutselig ikke viktig. Denne dagen blir lang. Pakking av følgebil, sekker og påfyll av drivstoff i kroppen. Det er så utrolig deilig å endelig få realisert det som har vært fokus i lang tid. Nå er det bare selve sykkelturen som gjelder.


Endelig i gang - med en uheldig start
Lørdag 23. Juli. Utøya tragedien legger en stor demper på arrangementet og tilværelsen generelt. Arrangøren velger likevel å arrangere rittet som planlagt, tror det var en smart avgjørelse. Idrett er noe av det som fører oss mennesker sammen. La oss fortsette med det.
Kl. 14.00 går startskuddet. Vi følger E6 fra Alta sentrum mot Bossekop, en strekning på ca. 4 km. Derfra går ferden ut i terrenget. Vi følger en av byens mange skiløyper det første strekket. Etter bare ca. 3 minutters sykling i terrenget holder vår ferd på å ende. I det store feltet med ca. 100 ryttere er det en som mister hodet, gjør noen hasardiøse forbikjøringer, og der blir jeg meid over ende. Håvard blir dratt med i krasjen. Alt skjer veldig raskt, og uten å tenke meg om er jeg på beina igjen." Gikk det bra Håvard"!!? er min første kommentar. Joda, men sykkelen er ikke bra. Jeg sykler bort til han, kjedet ser ut som et åttetall. Vi fikser det og kommer oss på syklene igjen. Utrolig at det gikk så bra som det gjorde. Så for meg brukne bein både her og der, men litt flaks skal man vist ha.

I hælene på Daniel og Stig i Team XL Bygg
Etter uhellet blir ting satt litt i perspektiv. Her gjelder det å holde fokus. Vi mistet kanskje 4-5 minutter på krasjen. Det i seg selv er ingenting i denne konkurranse. Dumme som man er prøver vi å ta igjen det tapte på kortest mulig tid. Vi sykler forbi omtrent alle lagene (føltes i alle fall slik) i løpet av kun kort tid. I det vi ankommer Gargia fjellstue, det første sjekkpunktet, er vi samlet med hovedfeltet. Kun et lag har stukket av fra resten; Team XL Bygg. Dette er et lokalt team med to av fylkets beste terrengsyklister, Daniel B Leirbakken (vinner av OF 300km 2010) og Stig Misund (syklisten med lengst bein i Alta). Disse opparbeider seg etter hvert et forsprang på 3 minutter til neste sjekkpunkt, Suolovobmi fjellstue. Håvard og jeg ankommer på andreplass, ca. 2 min foran nærmeste utfordrer. Løpet har satt seg. Og jeg føler en indre ro på at vi har kontroll på rittet. Terrenget som ligger foran oss har gått gjennom hodet mitt mange ganger denne sommeren. Jeg vet utrolig godt hva som kommer og hvordan vi skal gjennomføre det. Håvard har kjørestyrke og ligger mye i front det neste strekket. Ca. 28 km på til dels god grusvei. Vi sykler ikke fort, men vi holder en jevn fart som jeg mener er fornuftig. Håvard vil gjerne dra på litt fortere, men jeg klarer å bremse han noe. Vi ankommer Masi. «Dere er 7minutter bak lederne!!» OK, det var mye tenker jeg, men la gå. De kan ikke være så mye bedre enn oss. Satser på at de tar i litt for mye. Sjekkpunktstoppet går raskt. Vi har litt teknisk trøbbel etter uhellet i starten. Håvard mangler flaskeholder og jeg har en girskifter som krangler. Men utstyret fungerer ok nok til å fortsette uten lengre stopp.
Vi drar ut fra Masi med en klar plan på at det er nå rittet virkelig starter. Neste sjekkpunkt ligger 35 km foran oss. Det er skikkelig offroadsykling 95 % av distansen. Vi gleder oss, i alle fall jeg. Dette strekket kjenner jeg godt. En del stigning i starten, så er vi oppe på vidda igjen. Tørt og fint i traseen i år. Vi flyter av gåre på våre 29" sykler. Jevn og god fart. Ikke for stort kraftforbruk er fokus, samtidig som vi jobber med å holde så høy fart som mulig. Høres kanskje rart ut, men dette er faktisk mye av hemmeligheten med det å lykkes i denne konkurransen. Det er når man passerer 7-8 timer, kroppen og hodet er forsynt med sykling, det er fortsatt langt igjen. Sykle jevnt, konkurrentene er også like sliten. Ikke stopp unødvendig. All stopp er tapt tid. Sykle heller sakte, og hold det gående fremover.

Sorrisniva. Foto: Hermod Finjord

Inn til obligatorisk stopp i Nedre Mollisjok
Vårt første flate dekk kommer på dette strekket. Jeg punkterer bakdekket. Ok, vi handler raskt. Dette har vi øvd på seinest i går. Ca. 3 minutter bruker vi på slangeskiftet. Ikke så verst. Men allikevel tap av tid. Vi vet at konkurrentene der foran holder stø kurs og god fart. Vi tar ikke innpå, kan ikke se dem foran oss. Men hvor mye avstanden er kan vi ikke vite. Vi ankommer neste sjekkpunkt. Dere er ca. 13 minutter bak. Team XL bygg har tatt hvile på Suossjavri fjellstue. 2 timer obligatorisk stopp. Vi passerer dem i terrenget. Vårt team, DnB NOR har besluttet å hvile på neste sjekkpunkt, Nedre Mollisjok fjellstue. 13 minutter bak, det er mye. Er de virkelig så mye bedre enn oss? Ikke mulig. De må ha startet for hardt. Vi er ca. halvveis i rittet og vi ligger 13 minutter bak. Det høres mye ut, men ting skjer fort på vidda og 13 minutter er ikke mye hvis du flenger ett dekk eller knekker en sykkelramme.
Vi kruser på videre. Det er seint på kvelden. Klokken passerer 23.00 før vi ankommer Nedre Mollisjok. Strekket inn fra Suossjavri er lett syklbart. God grusvei, noe steinete. 28 km på 1time og 22 min. Følelsen av å skulle kunne hvile i to hele timer er ganske god. Kroppen min skranter litt. Jeg har en liten blødning i låret (lårhøne) etter velten i starten. Så låret er ganske stivt i det vi sjekker inn på fjellstuen.
På sjekkpunktene skal vi jobbe effektivt. Her er det mest mulig hvile som gjelder. Handler Ole Sigleif jobber på spreng for at jeg og Håvard skal ha det best mulig. Sykkelvask, teknisk sjekk, mat, pakk av sekk og motivasjon står på jobblisten hans. I tillegg har vi massør på stedet. Vet ikke om man kan si at det var godt med massasje, men for restitusjonen er det lurt. Det blir tid til en liten dupp på sengen etter dusj, mat, massasje og mere mat. Jeg ligger i sengen og tenker på resten av løypa. Akkurat her var jeg for 11 dager siden. Da på trening med Kjetil. Terrenget ut fra sjekkpunktet er preget av mye sand og ganske tungt terreng, lav fart. Det blir tøft, men samtidig ser jeg frem til det. Jeg vet hva jeg går til. Og de som skal sykle fortere enn oss må sykle fort. Jeg sovner i 2 minutter mens jeg tenker på dette. Bråvåkner i det Håvard slenger seg i øver køya. 194 cm og 94 kg mann legger seg nedpå. Han har imponert meg så langt. Han sykler godt og samtidig virker han ikke synlig berørt av det vi har vært igjennom.
Det er 30 minutter til vi kan starte ut. Viktig å ikke sløse bort unødvendig tid så vi må starte på sekundet. Neste lag ankommer sjekkpunkt. Team Milslukeren, de er ca. 1,5 time bak oss.
Ganske nøyaktig 13 minutter før vi får lov å starte ut fra sjekkpunkt suser team XL bygg forbi, sjekk inn-sjekk ut roper de!! Ok, klokken har for lengst passert midnatt. Vi skal ut i sommernatten å jakte teten i offroadfinnmark. 13 minutter bak fortsatt. Team XL bygg imponerer, taper vi for dem er de bedre enn oss.

Endelig i tet
Vi er i gang, vi skal passere Finnmarksvidda på østsiden av den store Iesjavri-innsjøen. Neste sjekkpunkt er Jotka ved vei, ca. 4 timer foran oss. Sanddynene ut fra sjekkpunkt har jeg kalt "Sahara". Her gjelder det å få sykkelen til å gå rett frem. Vi sykler uten å si så mye til hverandre nå. Begge er fokuserte på å sykle effektivt. Ikke sløse med krefter, «sykle fort sakte» heter det. Etter 1,5 times sykling skjer det som jeg hadde ventet på en stund. Vi får øyekontakt med tetlaget." Se der Håvard"! Håvard tror jeg peker på en rein som beiter ved siden av sporet. Nei da, Team XL Bygg i silhuett på vidda. En deilig følelse. Vi er kun 4 minutter bak. I løpet av 20 minutter har vi kontakt. Vi passerer uten at de viser tegn til å ville henge på. Vi sykler uten å snu oss en stund. Til slutt må jeg snu meg. Vi leder med i alle fall 10 minutter. For første gang på turen skinner sola. Klokken er 03.00 på natta. Når man er sliten blir følelsene ekstra sterke. Men en liten klump i halsen sier jeg til Håvard. "Denne følelsen kan ikke kjøpes for penger"! Å lede rittet, vi har overtaket. Vi har mye krefter igjen. Å så godt. Sånn kan idretten være. Det går opp og ned, men som oftest gir den opplevelser og minner som varer livet ut. Akkurat som denne natta på Finnmarksvidda i lag med en søring.
I det vi ankommer nest siste sjekkpunkt får vi vite at vi leder med 13 minutter på neste lag. Vi fortsetter mot Jotka fjellstue, nå går det fort. Sjekk inn-sjekk ut!! Vi vil ha så stort forsprang at vi virkelig kan nyte innfarten mot Alta. Underveis i rittet brukte jeg mobiltelefon for å motta sekundering i forhold til konkurrentene. Kjetil var på tråden ganske hyppig i dette tidsrommet. Vi opparbeidet oss en ledelse på ca. 50 minutter mot neste sjekkpunkt. Vi velger fortsatt å sykle jevnt og effektivt, men vi tar ingen sjanser. Går heller av sykkelen enn å risikere å ødelegge noe.

I mål - som vinnere
Sorrisniva er navnet på siste sjekkpunkt. Vi leder med nesten 1 time på neste lag, og det begynner virkelig å gå opp for oss at det blir seier. Ca. 1,5 time sykling igjen. Det er seigt, og vi bryter ikke lydmuren inn mot Alta sentrum. I det vi nærmer oss mål, ser jeg på klokken. Tar vi en siste spurt så kommer vi under 19 timer sykkeltid. Tiden ble 20 timer og 59 minutter, av dette 2 timer og 8minutter på sjekkpunkt. Følelsen av å passere mål etter så mange timer i terrenget er rett og slett rå. Den må oppleves!!
Premier og oppmerksomhet fra media kommer som en bonus i tillegg til opplevelsen av å virkelig lykkes. Slike følelser må man slite litt for å kunne oppleve. Offroadfinnmark er absolutt et slikt slit.
I etterkant av rittet går mine tanker til de som ikke hadde det like trivelig som meg denne helgen. Idrett er uviktig i den store sammenhengen. Men idretten er også en viktig støttespiller når verden ellers virker ufattelig urettferdig.
Nå åpner snart påmeldingen for neste års ritt. Jeg kan ikke love noe deltakelse igjen allerede i 2012. Kan gjerne sutte på seierskaramellen en hel sommer, så god er den!
Takk til støttespillere i familien, Håvard Hansen, Kjetil Johansen, DnB NOR, Sport1 Alta og Ole Sigleif Johansen for en uforglemmelig tur på vidda sommeren 2011.