Stedet er Alta, datoen er 17. juli og klokka er 12.30. Det er en halv time til start på offroadfinnmark300. Og jeg aner ingenting om hva som venter oss. Innhentet forhåndsinformasjon har resultert i fulldempet sykkel, prototype Diamant som forhåpentligvis tåler turen, dekk med stort volum og lavest mulig trykk. Og selvfølgelig ryggsekk. I motsetning til enkelte andre ritt er faktisk det påbudte innholdet i sekken en naturlig del av utrustningen og når verktøy, pumpe, jakke med mer er på plass er det ikke plass til verken sand eller bly....
Jeg har vært og syklet for første gang andre steder før. Men en grusvei i Afrika er jo ganske lik en grusvei i Norge og det er også begrenset hvor stor forskjell det kan være på en sti, uansett hvor det er hen i verden. Men Finnmarksvidda ? Det nærmeste jeg hadde vært var da jeg syklet over Senna-landet og telte stolper og forlatte snøskutere på vei fra Nordkapp til Lindesnes en gang i forrige årtusen. Så når starten gikk følte jeg meg litt som en 7-åring på julaften som har fått beskjed om at Julenissen kommer, men jeg ante ikke hva som var i den store pakken til meg !
Løypa har en flott start ut i fra Alta og etter hvert kommer vi inn på asfalt frem til første sjekkpunkt etter ca. 25 kilometer. Klatring på grusvei og opp på vidda. Med tregrense på ca. 200 meter er det den første store forskjellen fra andre steder jeg har syklet. Omgivelsene er som på mer enn tusen meter over havet, mens høydemåleren viser drøye 200 ! Snittfarten har vært "mistenkelig" høy første timen, men når vi tar av til venstre inn på den gamle postveien til Masi skjønner jeg umiddelbart poenget med fulldempet sykkel OG at snittfart-estimatet på 12-14 kilometer nok kommer til å stemme.
Fantastisk 100% terrengsykling i "urørt" og fantastisk storslått natur gjør at gliset sitter konstant og det trekker ikke ned at GPS'en viser 22 varmegrader.
Etter kort stans inklusiv smøring av kjede på Suolovuombi fjellstue venter en drøy time på grusvei av middels afrikansk standard til Masi. Hjemmebakt brød med røykt villlaks fra Altaelva overgår enhver overpriset "Energy-bar". Garantert ! Jeg har prøvd begge deler ! Klatringen fra Masi og opp på vidda på tildels ganske teknisk underlag var så varm i sola at det minte meg om sykling flere tusen kilometer lenger sør, men det rundskua som møtte meg vel oppe finner man definitivt ikke andre steder. Helt fantastisk, og det at jeg er med i et sykkelritt er faktisk helt uvesentlig ! Vi tråkler oss innover vidda på flotte stier avbrutt av våte partier i søkkene mellom høydedragene og plutselig er vi i Suossjavri. 8 timer og 20 minutter etter start og pålagt 2 timers hvile. Knapt halvvegs i kilometer, men det skulle vise seg at 2/3 gjenstår tidsmessig. Dusj, fantastisk fiskesuppe og 1 times søvn før vi legger ut 40 minutter før midnatt. Etter 4 kilometer på asfalt er det ut i lettkjørt og variert fjellveg opp til Mollisjok fjellstue. Når vi drar derfra nærmer klokka seg 1 om natta og gradestokken viser fremdeles 15 grader. Turen videre innover vidda gjennom Stabbursdalen i midnattssol ble for meg den ultimate opplevelse. Vi kom frem til Jotka vei og neste sjekkpunkt klokka 6 på morgenen etter timer med noe av det mest fantastiske landskap jeg har sett, og definitivt det råeste jeg har syklet gjennom. Enorme vidder, vann og en fantastisk nedkjøring til Jotka vei på morgenkvisten. Nytt påfyll av brød og laks gjorde ingen skade.....
Opp igjen på vidda og en flott nedkjøring til Jotka Fjellstue, rart hvor godt cola og brød kan smake etter snart 20 timer på terrengsykkel. .... Opp på vidda for siste gang og selv om snittfarten ikke er høyere enn 12 - 15 kilometer i timen slår det meg nok en gang hvor enormt og spesielt landskapet er. Dette skiller seg ut fra alle andre ritt jeg har syklet og gir utrykket terrengsykling et helt nytt innhold. Her er stiv gaffel og lettest mulig dekk definitivt ikke noe tema.
Avslutningen langs Altaelva inn til mål med lett regnvær og mental oppsummering. Etter å ha kjørt en del av de mest kjente ritt rundt omkring er det ikke tvil om at dette skiller seg ut i særklasse med den mest storslåtte natur og akkurat passe dose utfordring for både sykkel og syklist. Hvis jeg jukser litt og stjeler en beskrivelse fra La Ruta i Costa Rica kan det hele oppsummeres veldig enkelt: " It's not only a bike race, it's also a personal journey." Som anbefales på det varmeste. Når du er lei av å betale en tusenlapp for banan og tidtaking på grusveier i diverse skogsterreng og ønsker nye utfordringer, ta turen til Alta og offroadfinnmark.
No comments:
Post a Comment